Det handler om indre motivasjon!

Det handler om indre motivasjon!

Det handler om indre motivasjon!

Det hjelper å trene mye. Det må ligge i bunnen om man som barn vil ta idretten langt.

I siste episode av Pappatrenerne, en podkast om utfordringene i norsk barneidrett, røper Kjetil André Aamodt HVORFOR han ble god.


- Det var den indre drivkraften som var den viktigste. Alle de timene jeg sto på løkka og sparket fotball med gutta, løp intervaller på egenhånd eller spilte hockey om vinteren. Det var ikke den organiserte treningen som gjorde at jeg ble best, sier 49-åringen.

Kjetil André Aamodt er tidenes mestvinnende alpinist, med tyve mesterskapsmedaljer, derav fire OL-gull og fem VM-gull. I hele karrieren var det pappa Finn som fulgte sønnen, og i dag er Kjetil selv pappatrener for fotballgutta på 2009-laget til Huk.

- Det det handler om er at disse tiåringene blir så bra som mulig. Flest mulig, lengst mulig er målet for meg. Jeg har virkelig gått i en prosess. Jeg har prøvd å tilfredsstille både bredden og de som vil noe. Jeg har valgt tilnærmingen «kom og gå når du vil, men vær en del av gjengen». Foreløpig har jeg med meg veldig mange, og de som kommer og går står ikke i veien for de som vil bli virkelig gode. For skal du bli god, må du gjøre det selv. Det holder ikke å bare være på de organiserte treningene.

Det er den indre motivasjonen, en «drive», som Aamodt fremhever som det viktigste for de som vil bli gode.

- Det hjelper ikke å presse tiåringer til å trene. Det må komme innenfra. Martin Ødegaard har sagt at 70 prosent av all trening han har gjort, ble gjennomført på løkka med kompisene sine i helgene fra ni om morran til ni om kvelden. Det er tolv timer, det. Det var uten trenere eller foreldre. 70 prosent av mengden fotball han har spilt er altså med kameratene sine på løkka.

Så hvordan skal man tenne gnisten hos barn og unge slik at de selv kan kjenne på denne indre motivasjonen?

Du får flere gode svar i Pappatrenerne-podkasten, men Aamodt røper én viktig ting.

- Det viktigste var at mamma og pappa lærte meg er at det er viktig å bruke tid med barna. Det viktigste er ikke å bli god i idrett, men bli glad i livet.

Pappa Finn så tidlig at sønnen Kjetil hadde en enorm indre drivkraft, og visste hvordan han skulle holde motivasjonen vedlike. Fra han var syv år gammel, motiverte Finn sønnen til å gjennomføre egentreningsøkter. En av treningene besto av sit-ups, push-ups, knebøy og ryggøvelser – 100 av hver øvelse, hver dag, etterfulgt av intervalløkter.

- Den indre motivasjonen ble skapt av meg selv og pappa. Hans drive forsterket motivasjonen min. Når jeg hadde spilt en fotballkamp, kom fatter’n og hentet meg etter kampen og sa til meg – høyt, så de andre gutta hørte det – «kom, Kjetil, nå skal vi TRENE, for det du har drevet med her er ikke trening». Haha. Så da løp jeg rundt i Ekebergskogen på intervalltrening.

- Det er den egenorganiserte treningen som skiller de nest beste fra de beste, sier Espen Tønnessen i podkasten Pappatrenerne. Han er professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania, etter mange år bakgrunn i Olympiatoppen som fag- og forskningssjef. Tønnessen har utgitt 12 fagbøker innenfor fagfeltene treningslære, aktivitetslære og barne- og ungdomstrening, og flere av dem er pensum ved høyskoler og universiteter.

- Dersom du ikke har en sinnssyk indre motivasjon, blir du ikke best, sier Tønnessen.

- Jeg var ikke noe fysisk talent i det hele tatt. Helt gjennomsnittlig. Men jeg trente utrolig mye. Og jeg hadde en enorm interesse for idrett, sier Aamodt, som mener at individuell tilpasning er viktigst.

- Skal man motivere barna, handler det om å se hvert enkelt individ og klare å gi dem motivasjon. Det fatter’n gjennomførte med meg, passet fordi det motiverte meg. Men det passet ikke for søsteren min, hun ga seg tidlig. Jeg var en av de heldige som fikk det til, jeg hadde gjort det på akkurat samme måte igjen.