Nødvendig å behandle utøvere ulikt

Nødvendig å behandle utøvere ulikt

Nødvendig å behandle utøvere ulikt

- Vi må behandle gutter og jenter i idretten forskjellig! hevder podkasten Pappatrenerne. 

I sesongåpningen av podkasten Pappatrenerne kan du få mer kunnskap om hvordan du bør trene jenter annerledes enn gutter.
https://podcasts.apple.com/no/podcast/ny-kunnskap-slik-b%C3%B8r-jentene-trene-med-ingvild-stensland/id1475233597 

 - Kunnskap i idretten er stort sett basert på forskning av voksne, hvite menn, og det finnes svært få studier som viser at trening bør doseres ulikt mellom gutter og jenter. Men de kjønnsmessige forskjellene, spesielt i pubertetsfasen, gjør at vi trenger å forskjellsbehandle – for jentenes beste. 

Det hevdes i sesongåpningen av podkasten Pappatrenerne, som tar opp viktige problemstillinger i norsk barne- og ungdomsidrett.

- Hvis du går på trening i to-tre år på rad uten å føle at du har noe utvikling, er det veldig frustrerende. Jeg tvilte på at jeg noen gang kom til å få det til. Det var mange treningsøkter der det stanget imot.
Det sier Maren Lundby. Med både OL-gull, VM-gull og seier i verdenscupen tre år på rad er 26-åringen fra Gjøvik vår beste kvinnelige skihopper gjennom tidene. I podkasten forteller Lundby om den tøffe perioden da hun havnet i puberteten og hoppet ikke lenger av skibakkene.

- Plutselig la jeg på meg flere kilo. Jeg hoppet ikke lenger bakken ned. Akkurat da var det ikke så moro lenger, sier OL-mesteren.

- Fra jeg var fem år til jeg var rundt tolv, så var jeg god i min aldersklasse, uavhengig om det var gutte- eller jenteklasse. I NM for tolvåringer slo jeg blant andre Daniel Tande, som nå er på landslaget. Men så kom jeg i puberteten og ting begynte å skje med kroppen. Det var en vanskelig periode. Jeg kjente ikke igjen kroppen min. Ting stemte ikke.

Maren takker erfarne trenere som tilpasset treningsopplegget. Det gjorde at hun ikke ga seg med skihopp i en fase da mange jenter gir seg med idrett.

- Trenerne mine fortalte meg at jeg var i en fase der det skjedde ting med kroppen. De ba meg se langsiktig på det og tenke annerledes. Jeg jobbet med styrke, spenst og teknikk, og fikk masse fremgang der, selv om det ikke viste seg i hoppbakken.

Den relative muskelmassen hos jenter og gutter er ganske lik frem til rundt tolvårsalderen. Men under puberteten øker den kraftig hos gutter, mens den ikke bare er flat hos jenter – den relative muskelmassen går ned, og den relative styrken blir mindre. For å sette dette i en fysisk sammenheng: når en gutt og en jente på 13 hopper lengde, vil belastningen generelt sett være større på jentekroppen, fordi muskelmassen er mindre. Det gir høyere belastning på sener og bånd. Som igjen kan føre til skader. Treningsdoseringen må derfor være annerledes.

Professor og treningslæreekspert Espen Tønnessen har analysert de 100 beste friidrettsutøverne i løp- og hoppøvelser i Norge, og hvordan resultatene var på ulike alderstrinn fra 11 år og til seniornivå. Konklusjonen er at det er enorme forskjeller på prestasjonsutviklingen mellom gutter og jenter. Spesielt i 12-15 årsalderen ser vi en drastisk utvikling. Utviklingen fra 11 år til senior er at jentene kan forvente om lag halvparten av resultatfremgangen som gutta har: Gutta forbedrer seg med om lag 50 prosent i hopp og 25 prosent i løp fra de er 11 år til de blir seniorer. Jentene forbedrer seg med rundt 25 prosent i hoppøvelser og rundt 15 prosent i løpsøvelser i samme periode. Resultatfremgangen er altså helt ulik, men den snakkes sjelden om på treningene. Dette betyr igjen at nedturen er mye større for jentene. Det påvirker motivasjonen og følelsen av å lykkes. Som igjen fører til frafall.

- Akkurat derfor må jenter og gutter behandles forskjellig, sier Eirik Øiestad i podkasten Pappatrenerne. Han er trener for jenter 13-lag og et gutter 11-lag i håndball.

- Jenter og gutter skal behandles rettferdig, men ikke likt. Vi skal legge mer til rette for at jentene får et mer mestringsorientert klima der vi lager realistiske målsettinger i den perioden når der de opplever stagnasjon. Jeg mener det er den riktige metoden for å beholde flest mulig, lengst mulig, legger Øiestad til.


- På generelt grunnlag bør ALLE trenes ulikt, for det er så store individuelle forskjeller på vekstkurver og mental tilstand. Og i pubertetsfasen skiller det mye mellom individene, sier Øyvind Eide. Han har den høyeste trenerutdannelsen i fotball, har trent Kongsvinger i eliteserien og tatt Stabæks kvinnelag til gull i Toppserien. Nå jobber han som sportsdirektør på Norges Toppidrettsgymnas.


Han forteller om «The female athlete triad», en utfordring som jenter møter i puberteten, der man har sett på sammenhengen mellom forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og tap av beinmasse. Syndromet kalles «Den kvinnelige utøvertriaden» på norsk.


- En undersøkelse fra USA viser at kun en av ti trenere vet om denne triaden. Dette er ekstremt viktig kunnskap, for det er dette som skiller gutter og jenter aller mest - fysisk og biologisk sett. Jenter er mer utsatt for spiseforstyrrelser enn gutter. Jentene får bredere hofter og økt fettprosent. De tenker at om de går ned i vekt, vil de prestere bedre. Det er direkte farlig, sier Eide.

Ifølge ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius er myten om at hard trening fører til uteblitt menstruasjon helt feil.

- Jenter mister mensen fordi de ikke spiser nok i forhold til hvor hardt de trener og hva kroppen har behov for. Det er mulig å trene både mye og intensivt og samtidig opprettholde regelmessig menstruasjon. Poenget er bare at du må passe på at du spiser nok, skriver Borchsenius i en artikkel i Sunn Idrett. Øyvind Eide er enig.

- Vi må snakke med utøverne om at ulik type trening krever ulik energi. Går det 1000 kalorier ut, må det 1000 kalorier inn. Vi kan ikke ha noe mindre enn det. Det er viktig for kroppens byggesteiner og for restitusjonen. Dersom kroppen er sliten som følge av dårlig kosthold, lite hvile og mye trening. Da kan østrogenproduksjonen – jentenes «anabole steroid», om du vil – stoppe opp. Det kan gi tretthetsbrudd og osteoporose i senere alder.

- Vi vet at 15 prosent av jentene sliter med alle tre punktene i utøvertriaden. 25 prosent sliter med to av de. Mens opp mot 60 prosent sliter med ett av punktene. Så dersom du er trener en gruppe på 10 jenter i pubertetsfasen, vil over halvparten av dem streve med ett av disse punktene.

Tidligere landslagskaptein og fotballproff i franske Lyon, Ingvill Stensland, jobber i dag med å utvikle toppspillere i Stabæk og jobber for Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Hun er tydelig på at vi må våge å tenke annerledes, og at åpenhet er viktig.

- Vi bør få vekk tabuet om menstruasjon, og la det bli en naturlig ting. Det er noe alle jenter har, sier Stensland.

- Man trenger ikke kunne alt, men åpenhet er viktig. Og dersom man øker kunnskapen om hvordan det påvirker prestasjonene til jentene, kan det ha god effekt. Jenter er i syklus minst to uker i måneden, og da må man legge til rette for det, for eksempel med mer styrketrening, som er gunstig i en østrogenproduserende. Jenter kan være følelsesmessig nedstemt, sover dårligere og har økt eller dårligere matlyst. Alt dette må tas hensyn til, sier Stensland.

Artikkelen er skrevet av Pappatreneren Martin Blekkerud.