Thale Rushfeldt Deila: – Pappa er den klart dårligste taperen i familien

GroSynstadPublisert:1. desember 2025Endret:2. desember 2025

Odense-spiller Thale Rushfeldt Deila var med i sitt første mesterskap i håndball-EM i 2022. Da ble det norsk gull. Thale har også gull fra OL i 2024. Nå jakter hun sitt første VM-gull.

25-åringen sier finaletapet mot Frankrike i VM for to år siden var surt.

Noen måneder senere tapte Thale nok en finale da Odense røk med to mål mot Györ i finalen i Champions League.

– Jeg synes både Champions League-finalen og VM-finalen var ganske vonde å tape. Så jeg vil kanskje si det er de to største skuffelsene i håndballkarrieren så langt, sier Thale Rushfeldt Deila.

– Vi vil absolutt ha gullet

På Oddsen hos Norsk Tipping er det Norge som er favoritter til å stikke av med VM-gullet. Det er fire år siden håndballkvinnenes forrige VM-gull. Thale Rushfeldt-Deila legger ikke skjul på at Norges målsetting er gull.

– Det føler jeg forventes av oss uansett hvilket mesterskap vi er med i. Vi går aldri inn i et mesterskap uten å ville vinne det, så vi vil absolutt ha gullet.

På Oddsen er Norge klare gullfavoritter. I skrivende stund er det 1,75 på norsk seier. Bak der følger Danmark (5,00), Frankrike 6,60, Nederland 11,00, Sverige 12,00 og Ungarn 12,00.

Forrige VMs finalemotstander Frankrike er ett av lagene hun frykter mest.

– Frankrike er alltid en tøff motstander. Danmark og, for så vidt. Vi har møtt begge disse lagene i de siste semifinalene og finalene. Det blir kanskje en av dem, men det kan dukke opp andre lag som overrasker.

–Har du noen ritualer før kamp?

– Egentlig ikke. Ole (Gustav Gjekstad) er ikke noen stor fan av ritualer og ting som må bli gjort. For det kan påvirke veldig hvis du ikke får gjort det. Det er vel kanskje mer rutine at vi gjør ting veldig likt. Når vi får utdelt garderobe i mesterskap, sitter alle alltid på samme plass og sånne type ting.

– Begge hadde en drøm om å spille på landslaget

Thale og tvillingsøster Live hadde moren trente jentene da de var små. Barndomsklubben var Reistad. Søstrene spilte også sammen i Glassverket, der de debuterte i Eliteserien som 17-åringer.

Deretter dro Thale til Fredrikstad og Live til Skrim, før Live også reiste til Fredrikstad. Der spilte de sammen i to år før.

Så delte søstrene seg nok en gang. Thale dro til Molde og Live til Sola. Nå er de altså i hver sin danske toppklubb, Live i Esbjerg og Thale i Odense.

– Begge hadde en drøm om å spille på landslaget fra vi var små. Så å være der sammen er alltid litt spesielt og stort. Vi spilte på juniorlandslaget sammen, så overgangen var ikke så stor.

Tvillingene er kjent for en tøff og fysisk spillestil. Mange mener de er like, men akkurat det er ikke Thale enig i.

– Jeg synes ikke vi er så like. Jeg kan skjønne at folk synes vi er det. Men det er veldig komfortabelt å vite at også Ole ser på oss som forskjellige spillere. Begge er jo helt klart duellspillere. Det er ganske tydelig. Live er kanskje litt mer playmaker-type. Jeg skyter kanskje litt mer, og er kanskje litt tøffere i forsvar.

– Er dere like som personer?

– Nei, det synes jeg ikke, men jeg vet ikke om jeg er den rette til å svare på det. Live er veldig A-menneske. Det er ikke jeg helt. Personlig synes jeg vi er veldig forskjellige, men jeg tror det er bedre at noen som ser oss utenfra kan forklare det mer.

– Pappa har aldri latt oss vinne

Hun sier de ikke ser hverandre så mye, selv om det ikke er lang reisevei mellom dem i Danmark.

– Vi har ikke så veldig mye tid til det. Live og jeg bor halvannen time fra hverandre i Danmark, men rekker likevel ikke å se hverandre så ofte. Men når vi spiller mot hverandre, blir den ene ofte igjen hos den andre. Har vi litt fri hvor vi begge har tid, så møtes vi.

Thale forteller at det var rimelig stor konkurransementalitet i familien. Pappa er den tidligere toppspilleren og fotballtreneren, Ronny Deila. Mamma Bjørgunn har også et stort konkurranseinstinkt, og hater ifølge Thale også å tape.

– Pappa har aldri latt oss vinne. Han liker å terge og provosere, så det har vært veldig mye konkurranse opp gjennom årene, sier hun

Thale mener pappa er den klart dårligste taperen i familien.

– Pappa nevnte selv på tv i fjor. Da han var trener i Skottland, så spilte vi basket inne på et kjøpesenter. Da tapte han ganske greit mot både meg og Live. Det er et minne vi husker veldig godt, for han hater å tape. Han ble veldig skuffa over seg selv da. Stort sett erkjenner han ikke å ha tapt når vi tar det opp senere.

– Det er et godt spørsmål

Thale og Odense leder den danske serien. Bakspilleren er ikke det eneste norske innslaget i Odense. Hun er en del av en liten norsk koloni sammen med Maren Aardahl, Helene Fauske, Tina Abdulla, Ingvild Bakkerud og Ragnhild Valle Dahl

– Hva liker du å gjøre når du skal koble av?

– Jeg er ofte med noen på laget. Vi drar noen ganger på kafé eller gjør noe kreativt kanskje. Jeg liker best å dra på idrettsarrangementer, både hockey. håndball og fotball. Så hvis jeg har muligheten til det, så gjør jeg det, sier Thale, som stortrives med å være håndballspiller på heltid.

– Å få lov å leve av det har jo vært drømmen. Vi har ikke så mye fri, men vi har mye fritid. Vi har et veldig behagelig liv. Vi trener ofte klokken 10 og noen dager har vi også fysisk i løpet av dagen, men det kan vi gjøre når vi selv ønsker. Men de dagene hvor vi bare har håndball så det er ikke så mye som skjer etter det. Da har man muligheten til å gjøre litt som man vil. Det er også flere som studerer, inkludert meg, så den tiden blir også brukt litt på lesing.

– Hvis vi skrur tiden fem år frem, hvor er du da?

– Det er et godt spørsmål. Hvor jeg er, vet jeg ikke. Men jeg har lyst til å spille håndball om fem år. Hvor jeg er, kommer an på hva som skjer. Nå så ønsker jeg å fullføre sesongen på en god måte, gjerne med flere medaljer i Odense. Neste sesong skal jeg til Györ, noe jeg gleder meg veldig til. De har vært er en klubb som alltid har som mål om å vinne alt, og de har mange gode spillere, så jeg gleder meg til å få en veldig bra treningshverdag, og spille der.

Mange av landslagsspillerne spiller i utenlandske klubber. De få innslagene fra Rema 1000-ligaen er Storhamar-spillerne Malin Aune, Anniken Obaidli og Eli Marie Raasok og Sola-spilleren Selma Henriksen.

Thale Rushfeldt sier høyere lønninger lokker mange utenlands.

– Det som har mest å si er om man kan leve av det eller ikke. Og det er jo ganske vanskelig foreløpig i Norge. Det er ikke så mange klubber i Danmark heller hvor man kan leve av å spille håndball, men man kan det i toppklubbene. Hvis det er flere klubber i Norge som satser hardt og spiller i Champions League, tror jeg det er mange som vil spille i Norge.