"Til støtte for samfunnsnyttige formål..."

Gamle fotballsko

Pengespill uten kontroll og regulering kan gi sosiale problemer. Derfor er ikke pengespill en næringsvirksomhet der hvem som helst kan skaffe seg et utkomme, men et strengt regulert privilegium der sosialpolitiske hensyn veier tyngre enn hensynet til økende overskudd.

At overskuddet fra pengespill skal brukes til formål som kommer felleskapet til gode er derfor et av de bærende prinsippene for reguleringen av pengespill i Norge.

Hele overskuddet fra Norsk Tipping (spillemidlene) går uavkortet til samfunnsnyttige formål, slik det er beskrevet i lov om pengespill, § 10.

Pengene fordeles etter den såkalte tippenøkkelen, som bestemmer hvordan potten skal fordeles mellom idrett, kultur og humanitære og samfunnsnyttige formål.

Tippenøkkelen har endret seg med ujevne mellomrom gjennom hele Norsk Tippings historie, men idrett har vært med hele veien. Forskning fikk en del av overskuddet fram til 2003, mens norsk kultur kom med som overskuddsformål på åttitallet. På 2000-tallet kom også humanitære/samfunnsnyttige organisasjoner med som mottaker av overskudd.

Se vår årsrapport for oppdatert og historisk oversikt over overføringene til de ulike formålene.

Fordelingen av midler for året 2016 finner du her.

Idrettsmidlene

Spillemidlene er norsk idretts viktigste finansieringskilde. Idrettens andel av spillemidlene er med og finansierer alt fra toppidrett for OL-kandidatene til den nye femmerbanen til det lokale idrettslaget. Antidoping Norge, Toppidrettssenteret, nasjonalanleggene og de aller fleste nye små og store anlegg ute i kommunene får støtte gjennom spillemidlene. Det er Kulturdepartementet som fordeler idrettens andel av spillemidlene mellom de forskjellige formålene innenfor norsk idrett, den såkalte hovedfordelingen.

Kultur

Kultursektoren har fått del av overskuddet i 30 år. Noe av potten er øremerket spesielle formål, som Den kulturelle skolesekkenFrifond, bygging av kulturhus og andre støtteordninger. Resten fordeles fritt til andre kulturformål over statsbudsjettet.

Samfunnsnyttige og humanitære formål

Humanitære og frivillige organisasjoner kom med på tippenøkkelen fra 2003. Pengene skulle til en viss grad kompensere for tapene organisasjonene de fikk da de gamle spilleautomatene ble forbudt. Ti store organisasjoner har en fast andel av denne potten, mens resten er en pott det kan søkes midler fra for andre organisasjoner i denne kategorien.

Grasrotandelen

Gjennom Grasrotandelen fordeler Norsk Tippings kunder store beløp til lokale klubber og foreninger. Kundene bestemmer selv hvilket lag eller forening som skal få et beløp tilsvarende fem prosent av spillinnsatsen deres. Det eneste kravet er at organisasjonen kunden vil støtte er registrert i Frivillighetsregisteret. Det er Kulturdepartementet som bestemmer kriteriene for hvem som kan være som er berettiget grasrotandel.

Extra

Fra spillets start i 1996 til og med driftsåret 2015 gikk overskuddet fra spillet Extra til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering  Fra 1.1.2016 inngår overskuddet fra Extra i Norsk Tippings totale overskudd og stiftelsen får en fast andel på 6,4 prosent av det totale overskuddet. ExtraStiftelsen består av 36 medlemsorganisasjoner. Stiftelsen fordeler overskuddet til frivillige organisasjoners helseprosjekter.

Bingoformål

Deler av overskuddet fra Norsk Tippings spillterminaler i bingohaller, Belago, går til lokale formål i nærmiljøet der bingohallen ligger. Formålene er de samme som bingohallens ordinære overskudd går til. I 2015 var dette overskuddet på 59,2 millioner kroner.

Spilleavhengighet

Inntil 0,5 prosent av selskapets overskudd går til å oppfylle regjeringens handlingsplan mot spilleavhengighet. Beløpet i 2016 var på 15 millioner kroner.