Annbjørg lukket først døra for Stian Grimseth – men så kom ildsjelsmilet

OlaThorsetPublisert:20. november 2025

– Jeg vet ikke om du har hørt om «Årets ildsjel», prøver Stian Grimseth seg med – i det inngangsdøra til huset i Florø åpner seg noen få centimeter.

Døra lukkes så igjen …

Grimseth gir det et nytt forsøk, og da åpnes døra. Grimseth får et innledende svar – og et smil:

– Jeg har ikke ord.

Møt alle de nominerte til Ildsjelprisen 2026 her!

Etter å ha fått summet seg litt inviterer damen i døra – Annbjørg Sunnarvik – Grimseth, Norsk Tipping og Norges idrettsforbund inn i stua i Auklandsvegen.

Og det går opp for den mangeårige ildsjelen i Florø turn- og idrettsforening: Hun har blitt lurt av klubbkollega Jan Henrik Nygård. De skal slett ikke på noe møte som han har innkalt til; hun skal hedres.

– Dette var overraskende, og jeg fikk litt sjokk. Men det er klart det er veldig kjekt, sier den 76-årige ildsjelen – og ser på diplomet som viser at hun er «Årets ildsjel» i Vestland krets, og dermed én av tolv ildsjeler som tar turen til Idrettsgallaen på Hamar 10. januar.

Se video av overraskelsen nederst i videoen!

Epleslang med treneren

Det er friidrett som ligger hennes hjerte nærmest, og opp gjennom årene har det blitt utallige timer som både som trener, leder, styremedlem lokalt og i krets, samt som dommer.

Vi skal helt tilbake til 1986 for å finne den spreke florøværingens første verv i idrettslaget. Da var det datteren som spurte om hun kunne tenke seg å ta et trenerkurs, og dermed var det gjort.

– Jeg tok kurset, og tenkte det var moro å prøve litt. Siden har jeg blitt. Det er veldig meningsfullt å bidra i klubben, sier Annbjørg – som trives aller best som trener for de yngste.

Idrettslaget har en godt drevet friidrettsgruppe, som benytter både Florahallen og Florø stadion. Hun er ofte å se begge steder, siden hun fortsatt er både styremedlem og trener i klubben.

(Saken fortsetter under bildekarusellen.)

1/3

«På stevner er hun et samlingspunkt for alle som deltar for vårt lag, gamle som unge, men også om det er noen fra andre som trenger litt ekstra omtanke, massasje eller bare noen å snakke med. Annbjørg heier på alle, og ser potensiale i de fleste.», er noe av det som står i nominasjonsteksten, ført i pennen av nevnte Jan Henrik Nygård.

Hun minnes tilbake til flere stevner, ofte med enkel innlosjering – men dertil store og samlende opplevelser.

– På en av turene spurte en av ungene om de kunne få lov til å gå på epleslang. Jeg svarte at det kunne de, så lenge jeg fikk være med, sier hun og humrer.

– Etterpå ble de spurt om de hadde vært på epleslang av noen andre voksne. Da svarte de: «Nei, vi har bare vært med treneren, vi», legger hun til, før hun understreker at de kun tok et eple hver.

Sto midt i sykehusstriden

I klubben er hun kjent for å være på de unges side, men ikke uten å sette grenser.

«Hun kan være streng når det trengs, men rettferdig, og er alltid klar for å støtte og løfte uten å gjøre forskjell.», nevnes det videre i nominasjonsteksten.

– Det er forfriskende å jobbe med barn og unge. De er rett fram og ærlige; det setter jeg pris på. Så tror jeg at de setter pris på at jeg både er en venn og at jeg kan være streng, sier Annbjørg.

Florø-ildjsjelen var i mange år hjelpepleier på sykehuset i Florø. Da sykehusstriden mellom sykehusene i Florø og Førde raste som verst på begynnelsen av 2000-tallet, var hun tillitsvalgt i Fagforbundet for Sogn og Fjordane. Hun legger ikke skjul på at det var tøffe tak, og at det tok på både fysisk og mentalt.

Hun visste imidlertid hvor hun kunne hente ny energi.

– Det var hos de unge i friidretten. De spurte om jeg hadde det bra, og ga meg trøst. Det hjalp veldig, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sykehusstriden mellom de to sykehusene endte til slutt med at Florø sykehus ble lagt ned i 2008, og at Førde sentralsjukehus besto – med overførte tjenester fra førstnevnte sykehus.

Og nå er godt voksne Annbjørg faktisk en av dem som bidrar til at hjulene går rundt på sykehuset en knapp times kjøring unna.

– Hvis noen i 2008 hadde sagt at jeg skulle jobbe på sykehuset i Førde, hadde jeg ikke trodd på det. Men jeg tar noen vakter her og der, og jeg trives veldig godt.

Barnebarn i norgestoppen

At friidrettsinteressen har forplantet seg nedover i familien, er kanskje ikke så rart. For både flere barn og barnebarn har vært- og er engasjert i Florø turn- og idrettsforening.

Annbjørg blir varm i stemmen når hun snakker om et av barnebarna, nemlig 17 år gamle Erlend (Grytten Sunnarvik). I august ble han juniornorgesmester både i lengde (7,08 m.) og tresteg (14.25 m.). Han har dessuten deltatt i ungdoms-OL, og i oktober ble han tatt ut til juniorlandslaget i friidrett.

– Han er veldig god, og det er så kjekt å følge med på ham, sier hun – tydelig stolt.

Barnebarnet har bokstavelig talt fått friidretten inn med morsmelka; det er moren Oddrun Alice (og datter til Annbjørg) som har hatt hovedansvaret på trenersiden.

– I tillegg har han et treningsopplegg i Sandane der han er ukentlig. Jeg er sjåfør for ham dit, og setter veldig pris på tiden vi har sammen, sier Annbjørg.

Det er for øvrig rundt to timers kjøring én vei, så nevnte Erlend har virkelig en bestemor som stiller opp.

– Men nå er han snart 18, så da kan det hende han skal kjøre selv, legger hun til.

10. januar blir det altså Hamar-tur på ildsjelen fra Florø – og dit kan hun ta med seg følge.

– Jeg blir litt nervøs av å tenke på det, men det blir nok moro. Det er ikke helt bestemt ennå, men jeg tror at jeg tar med meg Erlend, sier hun.

Her er alle ildsjelvinnerne siden starten i 2006:

1/20

Video: Her overraskes Annbjørg av Stian Grimseth