Det aller første VM-gullet

ArveFuglumPublisert:6. desember 2019Endret:18. januar 2023

I et TV 2-studio like ved sitter hennes gamle lagkaptein Tonje Sagstuen som ekspertkommentator. Hun er gravid i sjuende måned og nærmer seg nå makspuls. I kommentatorboksen svartner det et øyeblikk for Harald Bredeli, og hjerteavdelingen på Ullevål har begynt å få inn folk med hjerteproblemer.

Ikke noe av dette er bra for helsa, men ingen av dem kan kontrollere det der det nærmer seg slutten av fjerde og siste ekstraomgang. Kjersti Grini har dundret inn sitt og Norges siste mål. Ennå er det to altfor lange minutter igjen til Norges første VM-gull i håndball er et faktum.

Husket ingenting

Det har gått ganske nøyaktig 20 år siden den gang. Samtidig er håndballjentene i gang med nok et VM. Norsk Tipping har invitert Marit Breivik og Tonje Sagstuen til en podkast for å mimre litt rundt det første gullet. Her vi sitter i et provisorisk studio på Ullevaal Stadion, er det påfallende lett å påkalle intensiteten i tjue år gamle følelser. Kampen har da også skrevet seg inn i idrettshistorien på en slik måte at de fleste nordmenn husker hvor de var.

– Jeg husker at jeg begynte å hyperventilere litt, og sleit med å puste. Og så husker jeg at jeg begynte å skjenne på assistenttreneren min fordi det ikke var lov til å ta timeout i ekstraomgangene, forteller Breivik.

Selve finalekampen husket hun så lite av at hun måtte få med seg et opptak hjem.

Sagstuen husker vesentlig mer.

–   Den finalen hadde jo virkelig alt. Hjemmebane, 12 000 tilskuere – det kokte. Frankrike hadde mange store profiler på laget, og Norge hadde mange spillere som folk var fryktelig glade i.

Hun minnes ei Kjersti Grini som egentlig ikke spilte noen spesielt god kamp denne dagen, men som hentet fram hele repertoaret og avgjorde da det kokte som verst mot slutten.

– Det er det du ser hos topputøvere, de har dette ekstra giret. De klarer å nullstille, glemme de skuddene de har brent og treffe når det virkelig gjelder, sier hun.

Suksess ingen selvfølge

Det er blitt flere gull siden den gang. Så mange at nordmenn flest forventer medalje i ethvert mesterskap. Kalddusjen i fjorårets EM forhindrer ikke at forhåpningene er høye, også under årets VM i Japan.

Verken Breivik eller Sagstuen tør spå noe utfall i år, men pessimister er de ikke. Selv om de vet at flere av de store profilene er ute med skader, regner de med at det nå, som før, vil dukke opp en diamant eller to blant de unge mesterskapsdebutantene. Det pleier å være slik. Man er flinke til å pleie underskogen i håndball-Norge.

Det er lett å glemme at det ikke alltid har vært sånn. Breivik er blant dem som husker håndballens lange ørkenvandring fram til en ny tidsregning startet i VM 1986. Gledesdansen til bronselaget gikk rett inn i hjertene på nordmenn.

Vi var mange som fulgte med også den gangen. Det var ingen tilfeldighet. Ti år tidligere hadde Norges Håndballforbund nemlig vedtatt at det skulle satses like mye på både kvinne- og herrehåndballen.

–  Man vedtok helt konkrete tiltak for hvordan man skulle få damene like mye på TV som guttene. Det er en vesentlig grunn til at håndballjentene har lykkes så godt, sier Breivik.

Betalte for å komme på TV

Ett av de konkrete tiltakene var at NHF rett og slett selv betalte for å få kampene sendt på TV i starten. Det ble nøye vurdert hvilke motstandere Norge måtte invitere for å trekke publikum. Og for å få tak i de mest attraktive lagene, måtte NHF betale for reisen og oppholdet til motstanderlagene også.

– Det var viktig å bygge opp et flaggskip, sier Breivik.

Og de lykkes. Det tok ti år, så var kvinnelandslaget der. Og plutselig hadde håndballjentene en selvstendig markedsverdi.

–  Marit har rett i at VM-bronsen var en oppvåkning for hele det norske folket, de ble glade i håndballjentene over natta. Det at jentene hevda seg så godt har hatt mye å si for både håndballen og andre kvinnelige utøvere i andre idretter.Jeg husker VM-bronsen veldig godt selv – jeg var 15 år og trente håndball to-tre ganger i uka. Jeg syntes dette var spennende, sier Sagstuen.

For herrene, som fikk tilsvarende satsing, tok det litt lenger tid.

– Men nå er begge lagene i front i verden. All ære til politisk ledelse i forbundet på den tida. Nå er utfordringen å opprettholde posisjonen for begge lagene, sier Breivik.

Brenner for like muligheter

Starten på gullalderen kom da Tonje Sagstuen sto på terskelen til å bli seniorspiller. For henne var det den største selvfølge at håndballen hadde likeverdige satsinger på begge landslag. Hvor langt forut for sin tid håndballforbundet faktisk var, demret kanskje først da hun som kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping engasjerte seg i kjønnsforskjellene i fotballen.

– Forskjellene var store på helt basale ting som banemuligheter, utstyr, oppfølging, yngres landslag og så videre. Det viktige for meg nå er at alle får like muligheter til å bli gode, sier hun.  

I tillegg til å sponse toppfotballen for kvinner direkte, har Norsk Tipping også engasjert seg for å utdanne trenere i barneidretten. Foreløpig i fotball og langrenn, men mer er på trappene. Også her jobbes det for å få fram flere kvinnelige trenere der ute i bredden.

– Du er helt avhengig av engasjerte foreldre som vil være trenere, bære flasker eller bidra på dugnad. Og de som frivillig tar på seg verv må gis en mulighet til å gjøre en god jobb, sier Sagstuen.

Breddetrener Breivik

Akkurat dette med å være breddetrener har Marit Breivik selv fersk erfaring med, som hovedtrener for Kjelsås Jenter 10 – der bonusbarnebarnet spiller. Også hun brenner for å gi støtteapparatet bedre oppbacking.

– Det er vel over 40 jenter i gruppa. Jeg har ni foreldre med meg i trenerteamet, fire i trivselgruppa. Til sammen i hele teamet er vi 19 stykker. Jeg organiserer treningene og gir faglig innhold, forteller hun.

Mang en håndballtrener ville ha gitt en arm og et bein for et tilsvarende støtteapparat. Men kanskje er det mulig for flere.

– Det er drømmen. Hvis man hadde hatt litt flere slike skolerte personer i hver klubb hadde man styrket foreldreinnsatsen veldig, til det beste for ungene, sier Breivik.

I mellomtida kan vi andre bare håpe at vi slipper å møte Kjelsås J10 på turnering med det første. 

Hele samtalen mellom Marit Breivik og Tonje Sagstuen kan du høre i denne Norsk Tipping-podcasten.