En ansvarlig pengespillmodell

I Norge har et tverrpolitisk flertall valgt å bevare enerettsmodellen for pengespill, i stedet for å åpne for lisenser eller fri konkurranse.

Grunnen er at pengespill er et potensielt skadelig produkt, som må reguleres strengere enn andre varer og tjenester. Derfor ønsker staten å ha et pengespillmarked med få aktører, som er under streng, statlig kontroll. Reguleringen skal først og fremst forebygge pengespillproblemer.

Norsk Tipping er den største aktøren i enerettsmodellen. Vi eies av staten, som ett av tre såkalte særlovselskaper med et sektorpolitisk mål. (De to andre selskapene er Vinmonopolet og Innovasjon Norge.) For Norsk Tippings del er målet å begrense negative konsekvenser av pengespill, ved å få nordmenn som ønsker å spille til å velge det lovlige og trygge tilbudet. Samtidig er vi pålagt å drive effektivt, slik at mest mulig av overskuddet kan gå tilbake til gode formål.   

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) som forvalter pengespilloven, som gjelder for alle som tilbyr pengespill i Norge. KUD utøver også eierstyring for Norsk Tipping, og har instruksjonsrett for selskapet. Det er også KUD som deler ut spillemidlene, etter en fordeling som vedtas av Stortinget.

Lotteri- og stiftelsestilsynet (LST) fører tilsyn med alle selskaper som tilbyr pengespill, og kan utstede pålegg om endringer. Likedan kan de pålegge utenlandske aktører om å stanse sitt tilbud til nordmenn på internett.

Pengespillreguleringen griper også inn på flere områder.

Finanspolitisk: Det finnes et betalingsformidlingsforbud som gjør det ulovlig å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper. Alle norske banker må håndheve dette.

Mediepolitisk: Via kringkastingsloven har Medietilsynet hjemmel til å pålegge TV-distributerer som Altibox og Telenor å fjerne ulovlig pengespillreklame fra sine tjenester. Slik må TV-kanaler med base i utlandet etterleve reklameforbudet for å kunne bli distribuert til seerne.