Lange hopp mot like muligheter

Lange hopp mot like muligheter

Det passer fint at kvinnedagen kommer rett etter VM på ski. Folk med hoppski har litt å feire i år.

For tre år siden fikk Norsk Tipping en henvendelse fra kombinertforbundet, som prøvde å bygge opp et landslagstilbud for kvinner. De hadde lite penger, men hadde hørt at vi kanskje satset på jenter.

Budsjettet var for lengst lagt og sponsorporteføljen nyrevidert. Men, det var noe med iveren og målbevisstheten som fikk oss til å sjekke om det ikke kunne ligge igjen noen frie midler et sted på budsjettet likevel. Derfor har vi hatt en liten sponsoravtale med dem disse tre årene fram til VM i Oberstdorf.

Lørdag 27. februar sto en rørt kombinertsjef Ivar Stuan, iført rosa caps, og så tre norske pionérer ta alle medaljene i det aller første verdensmesterskapet i kombinert for kvinner. Han var ikke den eneste som var rørt, det var rett og slett utrolig stas å følge med. Ikke for at vi tror triumfen har noe med vårt lille sponsorbidrag å gjøre. De har fått flere logoer på dressen, uten at det nødvendigvis betyr at de har romslige kår. Dette handler først og fremst om en gjeng som har jobbet fryktelig godt, og fått veldig mye ut av lite.

I samme mesterskap kan Maren Lundby og hoppkvinnene for første gang konkurrere om VM-gull i stor bakke. Det sto ikke på programmet i utgangspunktet, og ville heller ikke gjort det denne uka, hvis det ikke var for utrettelige Maren Lundby, en dedikert hoppsjef og en skipresident som la press på FIS.

Ledere i både hopp- og kombinertsporten har åpenbart tatt noen tydelige valg. Kombinertlandslaget kom til VM rett fra en ukes felles samling for kvinne- og herrelandslaget. De rene hopplandslagene har en kvinne – og en herretrener, og ikke felles terminliste. Men opplegget i pre-season er felles for begge lag. Utøverne kjenner hverandre. Og alle som følger hoppsjef Clas Brede Bråthen på Twitter vet at han løfter fram sine folk i begge landslag.

For oss som legger merke til sånt, har det også vært tydelig at herrelandslagets største stjerne har grepet fakkelen. I et TV-intervju rett før VM uttalte Halvor Egner Granerud at han skal spørre Maren Lundby om råd for hvordan han må jobbe for å holde seg på topp sesong etter sesong. I et annet seiersintervju understreket han at det var vanskelig å glede seg over egen seier, når hoppkometen Eirin Kvandal bare timer før hadde falt og skadet seg stygt.

Det sier selvsagt først og fremst noe om Granerud selv. Men, det sier kanskje også noe om et kollektivt tankesett som har festet seg i hoppmiljøet, og som formidles videre ut i offentligheten. Han hverdagsliggjør det faktum at kvinnene har en posisjon i denne idretten. Kall det gjerne en kulturendring. Det ligner i alle fall på en.  

Kulturendringer kommer ikke over natten. Ingen sponsoravtale i verden kan endre hvordan idrettsutøvere vurderer hverandre, eller hvordan publikum opplever idretten som bedrives. Skal du få til kulturendring snakker vi om å legge stein på stein, år etter år. Og drivkraften må komme innenfra, slik kombinert- og hoppfolket viser.

Som sponsor skal Norsk Tipping fortsette å bidra med steiner til røysa. Vårt engasjement er langsiktig, og skal videreutvikles, år for år. Den nyforhandlede fotballavtalen vår inneholder en økning i midlene til fotball for kvinner. Vi har nylig videreført sponsoravtalen med ishockeylandslaget for kvinner. Gjennom NIF-avtalen sponser vi en rekke kvinnelandslag – der hopplandslaget for kvinner har den største avtalen. I samme avtale ligger det penger til kvinnelandslagene i kombinert, bryting, roing og bordtennis.

Samtidig retter vi tiltak mot bredden. Like muligheter er en klausul i alle sponsoravtaler vi inngår, dette er noe vi forventer av alle vi samarbeider med. Mye midler er også knyttet opp til rekruttering og utdanning av flere kvinnelige trenere.

Vi vet at alle disse kunne trenge mer penger, uten at jeg kan love mer akkurat i dag. Men vit at det gode arbeidet som gjøres blir lagt merke til, og at like muligheter er en kjerneverdi for oss i Norsk Tipping.