– Man kan ikke si «dette må du gjøre» – en må få folk til å ville det selv

OlaThorsetPublisert:7. desember 2025Endret:8. desember 2025

Ikke en hvilken som helst Johnny, da. Du burde på forhånd ha alliert deg med Johnny Larsen fra Sandefjord. Han har god erfaring med nettopp en slik utfordring, og han lykkes hver gang.

Kretsvinneren i Vestfold og Telemark, og dermed semifinalist til Ildsjelprisen på Idrettsgallaen 2026, er nettopp Johnny Larsen (69).

– Nå er jeg glad og stolt, svarer Johnny på sportsspørsmålet «Hva føler du nå?»

Fotball-ildsjelen har nettopp blitt lurt av daglig leder Stian Olsen i Sandar IL. Sistnevnte hadde tidligere i høst sett en Facebook-post hos Norsk Tipping, der det ble oppfordret til å nominere personer til Ildsjelprisen. Dermed kastet han seg over tastaturet.

Møt alle de nominerte til Ildsjelprisen 2026 her!

I det advententstiden så vidt var i gang, dro Olsen dro med seg Johnny ut i bil tidlig på morgenen – under påskudd av å se etter aktuelle parkeringsplasser til sommerens Sandarcup.

Etter litt leting vendte bilen mot Sandarhallen. Der sto en større delegasjon fra Norsk Tipping, Norges idrettsforbund og lokalmedia klare. Og ikke minst: Prisoverrekker Olaf Tufte.

– Det var veldig overraskende. Jeg hadde ikke noen mistanke om noe slikt i det hele tatt. Veldig, veldig moro, sier Johnny til Norsk Tipping.

(Saken fortsetter under bildekarusellen.)

1/2

Et vanvittig puslespill

Det er en rolig og avbalansert kar vi snakker med i Sandarhallen; idrettslagets storstue – med to håndballbaner og en nierbane for fotball.

Han trives godt her inne, og utendørs, for øvrig – der vi skimter tre elleverbaner. I tillegg har idrettslaget to strandhåndballbaner, aktivitetspark/tuftepark, lysløype og to helårshoppbakker.

Sandar IL har virkelig ordnet seg, må det være lov å si, der vi sitter inne i de flotte kontorlokalene i Sandarhallen.

– Vi har fått det fint, ingen tvil om det, konstaterer den sindige Johnny, som formelt har tittelen nestleder i hovedstyret.

Han er ekte Sandefjord-gutt, men var åtte år borte fra byen grunnet jobb som dataingeniør i Oslo. I 1988 kom han tilbake, og ble hentet inn som ressurs i Sandar IL. I 37 år har han vært en bauta i idrettslaget, men er kanskje mest kjent som primus motor for Sandarcupen.

Det er da også nevnte cup som tar det meste av tiden hans. At det er tidkrevende er lett å forstå når vi hører noen nøkkeltall fra årets gjennomføring:

• 829 lag • ca. 12 000 deltagere (spillere og støtteapparat) • 2 305 kamper

(Saken fortsetter under bildet.)

Millioner til samarbeidsklubbene

Med disse tallene plasserer Sandarcupen seg på «pallplass» for norske fotballcuper. Mye av æren for dette gis nettopp Johnny, som har hovedansvaret for at tusenvis av barn og unge i alderen 8 til 19 år får en god opplevelse i august hver år.

Det er et vanvittig puslespill som skal legges. En stor andel av deltagerne skal overnatte, de skal ha mat, en rekke baner skal stå klare, dommere må være på plass, et eget cupshow skal rigges til – og hundrevis av frivillige må stille klar til innsats. For å nevne noe.

Med Johnny i spissen, sørger Sandar IL for at dette går i orden. Hvert år. Med et budsjett på 12,5 millioner kroner sier det seg selv at en del står på spill. Ikke bare for Sandar IL, men også for samarbeidsklubber både i Sandefjord og Larvik.

– I årets cup ble det betalt ut totalt 2,1 millioner kroner til samarbeidsklubber for dugnadsinnsatsen, forteller Johnny.

Inntekter etter mange år med cup har gitt idrettslaget en solid økonomisk plattform. Uten disse midlene hadde Sandarhallen og anlegget rundt nepe vært der i dag.

Klubbleder Stian Olsen har i sin nominasjonstekst understreket hvor viktig Johnny har vært for utviklingen både i klubben og cupen.

«Johnny har sikret at Sandarcupen ikke bare er stor, men også profesjonell og veldrevet. Hans arbeid med Sandarcupen og Skolecupen har bidratt til å skape en stabil økonomisk ryggrad for Sandar IL, samtidig som han har levert positive og meningsfulle fotballopplevelser til tusenvis av barn og unge i regionen gjennom flere generasjoner. Hans lange kontinuitet i styret siden 1992 er et unikt testament til hans urokkelige dedikasjon.»

(Saken fortsetter under bildet.)

Konkursen som ga en ny start

Men historien om Sandar IL er ikke bare fylt av oppturer, noe Johnny kan skrive under på. I 2007 var klubben teknisk konkurs.

– Det skyldtes dårlig økonomisk styring, enkelt og greit. Idrettslaget brukte mer penger enn hva som kom inn, sier han.

Siden den gang har hard økonomisk disiplin vært en naturlig del av driften. Johnny har selv et eget skyggeregnskap for å følge opp og holde kontroll.

For idrettslaget markerte dette året en ny start. En start til noe mye bedre.

– På en måte var det forfriskende. Vi fikk rekonstruert mye, sier daglig leder Stian, før Johnny legger til:

– Situasjonen medførte et par veldig magre år. Men vi snudde situasjonen, begynte på nytt – og startet på veien dit vi er i dag. At det økonomiske ble rettet opp var viktig, men like essensielt var det at vi klarte å bygge opp dugnadsånden igjen.

Sandefjord-ildsjelen skryter av dugnadsviljen slik den er i klubben i dag. Her stiller folk opp. At det er slik, mener mange er Johnnys «skyld».

– Mye handler om kontinuitet, og jeg har vært her en stund. Jeg har nok evnet å få med meg folk, og der ligger nok nøkkelen. I forbindelse med Sandarcupen gjelder det å kunne snakke med folk, mange folk. Om det så gjelder overnattingstilbud, bespisning, kampoppsett eller annet, må en kunne snakke godt med mange.

Han omtaler seg selv som «en sosial sjel», som liker å være rundt folk. Andre i klubben kan skrive under på dette, og legger til at han «… prater hele tida».

– Det å kommunisere godt med folk var en viktig del av jobben min i IT-bransjen, så jeg er vant med det. I dugnadssammenheng kan man ikke si «dette må du gjøre» – en må få folk til å ville det selv.

– Og det klarer du?

– Ja, det vil jeg si. I Sandar IL har vi som sagt veldig mange som stiller opp, og det er helt nødvendig for å få ting gjort, svarer Johnny.

11 000–12 000 meldinger som skal besvares

At det blir mange ukentlige timer for Johnny i Sandar IL er å underdrive. Selv liker han ikke å telle timer, men medgir at det kan være dager som er ekstra krevende.

For å få et innblikk i belastningen i arbeidet med Sandarcupen, gir kommunikasjonen med alle lagene i forkant av sommeren en pekepinn.

– Vi har fått et system som gjør at vi kan ha sms-kommunikasjon med representanter for klubbene via en nettløsning. For årets utgave, ligger det mellom 11 000 og 12 000 meldinger der, sier Johnny.

Daglig leder Stian legger til:

– Det er Johnny som har besvart de aller fleste av dem.

Selv poengterer han at det ikke er noe «one man show».

– Det fine med å være med her, er at man aldri er alene. Mange flinke folk er rundt meg, og de kan man støtte seg på.

Når cuphelga kommer utpå sensommeren, må alt være klart. Og da er det kanskje mulig å nyte litt kvalitetstid på sidelinjen?

– En må henge i da også, selvfølgelig. Jeg husker et år hvor datteren min Tine og hennes lag var med. Da var jeg egentlig både trener og lagleder, men måtte prioritere å sitte i speakerbua for å holde kontroll på saker og ting. Men de vant uten meg, og var det første Sandar-laget som tok seieren i egen cup, minnes han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Når er sluttdatoen?

Og når han er inne på familie: den er viktigst. Spesielt når det butter imot.

– For et par år siden hadde jeg som vanlig vært med på en veteranfotballtrening. Da jeg skulle hjemover etterpå skjedde det noe rart. Plutselig sto jeg ved bilen, men husket ikke hvordan jeg hadde kommet meg dit. Jeg ringte kona og sa at jeg nok hadde slått meg i hodet. Hun svarte kjapt at jeg skulle komme meg til legevakta.

Men det var ikke noe feil med hodet, skulle det vise seg.

– Jeg endte opp på Rikshospitalet. Det var et hjerteinfarkt, sier han rolig.

Legene på Riksen gjorde jobben godt, og etter inngrepet følte han seg fin. Så fin at han ringte hjem til kona med følgende beskjed:

– Nå er jeg bra igjen!

I dag er formen fortsatt god. Men noen konsekvenser fikk hendelsen for dagliglivet – med litt lavere innsatsfaktor.

– Jeg trappet ned med én arbeidsdag i uka. Og nå er jeg nylig pensjonist, kommenterer han.

Han snakker i tillegg om en aktiv livsstil med jevnlig fysisk aktivitet og trening sammen med kona Mette.

– Vi er ivrige stolpejakt-gåere. Det er en fin måte å få beveget seg på og samtidig se nye steder i egen- og andre kommuner. På slutten av sommeren nå lå vi blant de 400–500 beste i Norge poengmessig. Og bare så det er sagt: Jeg er tilbake på veterantreningen, altså.

At Sandar IL kommer til å være en viktig ingrediens i livet framover, ser han på som en selvfølge. Hvor lenge han skal holde på, har han også et svar på.

– Jeg får energi av å være i dette miljøet. Både blant de i administrasjonen, men selvfølgelig også barn og unge, trenere, lagledere og andre. Det er mye hyggelig samvær, sier han – og legger til:

– Her har jeg fått mange av mine beste venner. Så jeg vil holde på her så lenge som mulig, og jeg ser ingen grunn til å sette noen sluttdato.

Her er alle ildsjelvinnerne siden starten i 2006:

1/20