Historie

Norsk Tippings historie startet i 1946. Her kan du lese mer om hvordan Norsk Tipping har utviklet seg gjennom flere tiår.

1940-1970

1. mars blir et lovforslag om tipping i forbindelse med idrettsarrangementer godkjent i statsråd.
Spørsmålet omkring organisert spill om penger hadde blitt reist i pressen av Rolf Hofmo allerede i 1935, og 21. juni 1946 ble Lov om Tipping vedtatt av Stortinget.
Tillatelse til stiftelsen av Norsk Tipping A/S forelå i kongelig resolusjon av 24. oktober, og Norsk Tipping A/S fikk konsesjon for drift i fem år.
Arne Nickelsen ble tilsatt som selskapets første direktør i statsrådet 6. desember 1946

Selskapets vedtekter ble godkjent, og selskapet ble registrert i Oslo Handelsregister. Formelle aksjeeiere var: Staten (40 %), Norges Idrettsforbund (40 %), Norges Fotballforbund (20 %)
1947 ble brukt til å skaffe Norsk Tipping A/S personale og til å lære opp ansatte. Det ble også søkt etter kommisjonærer rundt om i landet. Etter krigen var det mangel på det meste i Norge, og ledelsen hadde et stridt arbeid med å skaffe det tekniske utstyret til veie..

Første spilleomgang i Tipping gikk av stabelen 13. mars, med 12 engelske kamper på kupongen. Første driftsår kom omsetningen opp i vel 18 millioner kroner.

Tippekupongen endret navn fra "Kupong for vinnertips" til "Vinnertipskupong". På baksiden av den ene delen var det laget en rekke til å notere de riktige tippetegnene i.
Norsk Tipping trengte større plass og bygget på lokalene på Smestad i Oslo.

Ved årsslutt 1956 var det 3 598 kommisjonærer, og interessen for å være kommisjonær for Norsk Tipping fortsatte å øke.

Den store tekniske nyvinningen startet i 1963 med innføringen av apparater for mikrofilming av kuponger, slik at den tidligere tredelte kupongen kunne gjøres todelt. Tipperne slapp da med én utfylling av kupong i stedet for å fylle ut tre kuponger.

Stortinget vedtok flytting av Norsk Tipping fra Oslo til Hamar: Utflyttingsutvalget anbefalte at 20 av i alt 180 statsinstitusjoner i Oslo burde flyttes. Norsk Tipping var blant de åtte som ble vedtatt flyttet. Først i 1975 ble flyttingen gjennomført.
Maksimumspremien heves fra 100 000 til 150 000 kroner, og fra nå kunne tipperne spille inntil 96 rekker i samme system (mot tidligere 48).
Antall kommisjonærer ved utgangen av året var 4 318.

NRK lanserte Tippekampen med direktesendt overføring av engelsk fotball. Dette førte til økt interesse for å tippe i befolkningen. Gjennomsnittspremien for 12 rette i 1969 lå på 33 386 kroner.

Dette var det første "tekniske" året i selskapets historie. Det var nå slutt på helmanuell behandling av kuponger. Tre L/S Granskningsmaskiner ("leser/sorterer") ble montert, og de tre maskinene ble senere etterfulgt av ytterligere to. Kupongen ble endret i september 1972, og nå var det de nye L/S-apparatene som sørget for effektiv drift. Maskinene kunne granske 60 000 kuponger i timen, samtidig som alle kuponger med en eller annen feil ble sortert ut for manuell granskning.

Prisen for ei tipperekke økte for første gang på 26 år, fra 25 til 50 øre. Samtidig ble maksimumspremien hevet fra 150 000 til 250 000 kroner.

I juni startet selskapet opp driften på Hamar etter en vellykket flytting fra "brakkene" på Smestad til nytt, toppmoderne bygg i Hamar. Bare noen få av selskapets ansatte i Oslo ble med på lasset til Hedmark. Et nyutdannet personale tok fatt på Hamar, og overgangen gikk smertefritt uten at tipperne merket forskjell.

Adm. dir. Arne Nickelsen gikk av etter 30 år i Norsk Tipping. Tore Sanderud ble tilsatt som selskapets nye administrerende direktør.

For første gang passerte premien på én kupong 1 million kroner. En kupong med ti like rekker ga en premie på 10 x 115 705 kroner. Innsatsen var 5 kroner.