Fra Jømna til Ullevaal

ArveFuglumPublisert:24. mars 2020Endret:2. januar 2023

Den 1. pinsedag i 1952 gikk det et tog av folk fra Jømna Brug til den nye gressbanen. Musikkorpset spilte, og en stor mengde av innbyggerne på det lille tettstedet 15 kilometer sør for Elverum flokket seg på og rundt Jømnabanen for å få med seg talen til Harald Eriksen.

Eriksen var leder av byggekomiteen, og frontfiguren gjennom de tre årene det hadde tatt å planlegge den nye banen. Et stort antall dugnadstimer var lagt ned, og folk hadde stilt opp med alle tenkelige hjelpemidler. Hester og kjerrer, spader og hakker, sag og hammer, raker og river var tatt i bruk for å rydde plass til gressbanen på østsiden av Glomma. I tillegg var det kommet hjelp fra andre. Fra noe helt nytt – «tippemidler».

4000 kroner

Norsk Tipping ble etablert i 1948, med et viktig formål om at overskuddet skulle bidra til å utvikle idretten i Norge. Å bygge anlegg var en del av dette, og lederne i Jømna idrettslag så sitt snitt til å få den økonomiske drahjelpen som var nødvendig. De søkte, og fikk, penger. Som et av de første idrettslagene i Norge kunne de bokføre den nette sum av 4000 kroner i 1949 (rundt 88 000 kroner i dagens pengeverdi). I de påfølgende årene kom det ytterligere penger fra norske tippere til Jømna, den siste summen i 1954. Da hadde til sammen 16 000 kroner funnet veien til fotballbanen i bygda ved riksvei 2, og sammen med alle timene med frivillig arbeid førte det til en av datidens flotteste gressbaner.

Fotballbanen på Jømna eksisterer fortsatt, selv om idrettslaget for lengst er slått sammen med den gamle rivalen Heradsbygd. Jømnabanen har i lang tid vært kjent for å være en av de gressbanene i distriktet som blir tidligst spilleklar om våren.

Det er stille på fotballbanen på Jømna i disse korona-tider. Det samme er det på Ullevaal Stadion, som snart egentlig skulle ha vært fylt til randen i forbindelse med herrelandslagets kamp mot Serbia. Ingen vet når, eller om, denne kampen blir spilt. Men før eller siden blir det spilt fotball igjen, på Jømna og andre steder. Og ikke minst på Ullevaal. Likheten mellom vår nasjonalarena og fotballbanen på Jømna er ikke mange, men det finnes noen. Begge byr fortsatt på naturgress, og begge er delvis finansiert med spillemidler, som det nå heter.

Publikumsrekord på Ullevaal

Ikke lenge etter at de første fire tusenlappene kom på inn på kontoen til Jømna Idrettslag, gikk fotballinteresserte i Oslo i flokk og følge for å gå på kamp på Ullevaal Stadion.  Den 11. september 1949 kom Danmark kom på besøk, og fire år etter krigen var nordmenn fortsatt skrubbsultne på idrettsopplevelser. Hele 37 096 tilskuere dukket opp den tidlige høstkvelden, det største antall mennesker som noen gang har sett fotballkamp på Ullevaal. De fleste gikk dessverre skuffet hjem denne søndagen, siden Danmark vant 2 – 0 til tross for en rekke store norske målsjanser.

Ullevaal Stadion ble innviet i 1926, og på slutten av 50-tallet begynte behovet for oppgradering å melde seg. Planer ble lagt, og i 1960 kom den første tildelingen av spillemidler til dette formålet. Den lød på 120 000 kroner, nesten åtte ganger som mye som ildsjelene på Jømna hadde mottatt til sammen. Siden har Ullevaal stadion vært igjennom en rekke ombygginger og utbedringer, og i årenes løp har Norsk Tipping sine kunder bidratt med over 187 millioner kroner!

Gullstol

Det er et stykke fra Jømna til Ullevaal, på mange måter. Men begge handler om det samme: fotballglede. Det samme er tilfelle med tusenvis av andre små og store fotballanlegg i Norge som har mottatt spillemidler. Penger fra overskuddet som er lagt igjen av norske tippere og lottospillere i over sju tiår har bidratt til en mengde fotballbaner i hele Norge. På Ullevaal stadion har spillere og trenere gjennom snart 100 år blitt båret på gullstol etter seire og gode prestasjoner. Også på Jømna ble gullstolen tatt i bruk på åpningsdagen i 1952. Da var det byggelederen selv, Harald Eriksen, som tronet der. I takknemlighet fra en hel bygd som siden har hatt glede av gressbanen på Jømna.